Jeg har hatt gleden av å sykle 7 verdensmesterskap på landevei tidligere (og sett mange flere), og jeg har absolutt elsket det. VM er unikt, og det er ikke bare de ulike kampene om de ettertraktede regnbuetrøyene, men også den elektriske, internasjonale atmosfæren som gjør det til noe helt spesielt. I tillegg kommer selvsagt det faktum at rytterne representerer landene sine, ikke lagene.
UCI-verdensmesterskapet er faktisk mer enn bare en konkurranse; det er en sykkelfestival som forener entusiaster, utøvere og vanlige tilskuere i et spennende skue. Dette året kommer til å bli helt spesielt! For en måte å feire den vakre sporten vår på. Her er en oversikt over hva du kan forvente deg mellom 3. og 13. august, når over 200 regnbuetrøyer skal deles ut.
Jeg begynner med landeveissykling, for det var det jeg konkurrerte i (så unnskyld meg)! Det pittoreske landskapet i Skottland vil danne rammen for de forhåpentligvis episke landeveisrittene, der stjernespekkede felt vil takle svingete veier, utfordrende stigninger og raske utforkjøringer. Landeveiskonkurransene avsluttes på Georges Square, så finalen får en skikkelig urban følelse. Terrenget i landeveisrittene er kupert, med 3500 høydemeter for menn elite og 2300 høydemeter for kvinner elite. Det er ikke snakk om et fjelløp, men et ritt med preg av kuperte klassikere.
Alle tempoløpene finner sted i og rundt byen Stirling i en løype som jeg vil beskrive som flat, med noen korte stigninger og en tøff finale.
Terrengsykling tar actionen bort fra veiene og inn i ulendt terreng, der syklistene navigerer på steinete stier, bratte utforkjøringer og adrenalinpumpende hopp. Rundbane og maraton foregår i Glentress Forest, mens utforsyklingen eksploderer i Nevis Range – som ofte beskrives som Storbritannias friluftshovedstad. Fort William er et legendarisk downhill-område og et paradis for terrengsyklister.
For de som foretrekker farten og intensiteten på en bane, er velodromløpene et virkelig syn. Det dundrende bråket fra hjulene på trebanen, de lynraske spurtene og taktikken er utrolig underholdende. Baneløpene krever beslutninger på brøkdelen av et sekund og eksplosiv kraft, noe som resulterer i strålende racing. Alle banekonkurransene foregår på Chris Hoy Velodrome, sykkelsportens åndelige hjem i Skottland.
BMX- og freestyle-sykling tilfører arrangementet et element av kreativitet og teft. Med halsbrekkende triks, stunts som utfordrer tyngdekraften og et snev av showmanship viser disse disiplinene en annen side av vår mangfoldige sport. Rytterne kaster seg ut fra ramper, utfører luftakrobatikk og flytter grensene for hva som er mulig på to hjul. Noen av ferdighetene som vises, er helt vanvittige, og jeg gleder meg til å se dem! Glasgow Green er vertskap for BMX Freestyle og trials, Glasgow BMX Centre for BMX og Emirates Arena for banesykling.
Som jeg nevnte tidligere, handler mesterskapet ikke bare om konkurranse – det handler også om å fremme en bærekraftig og sunn livsstil gjennom sykling. Arrangementet vil forhåpentligvis oppmuntre folk i alle aldre og med ulik bakgrunn til å omfavne sykkelen som transportmiddel, mosjon og rekreasjon. Ved å vise frem verdens beste syklister kan arrangementet inspirere folk til selv å begynne å sykle og oppleve gleden ved å sykle. De ulike vertsbyene vil også forvandles til pulserende knutepunkter for sykkelentusiasme, med festivaler, utstillinger og samfunnsarrangementer i tillegg til rittene, noe som vil skape en elektrisk atmosfære som gir gjenklang i hele landet. Det er også en sjanse for Glasgow og Skottland til å vise frem sin varme gjestfrihet, vakre landskap og kjærlighet til sport til verden.
Gleder du deg? Jeg gjør i hvert fall det!
