De er stjernene, showstopperne, de som står i rampelyset. Og selv om Tour de France er en feiring av sykkelsporten som utvilsomt gir disse vinnerne legendestatus, Kongen av alle ritt går et skritt videre. Den hedrer mer enn bare den raskeste rytteren, den beste spurteren og klatreren. Den hedrer også de som ikke ga opp. De feirer den aller siste deltakeren som fullfører Tour de France. Det er dette Lanterne Rouge handler om: å feire de uannonserte sykkelheltene.
Historien om Lanterne Rouge
Begrepet Lanterne Rouge, som på fransk betyr «rød lykt», er inspirert av de røde lysene som togene har på slutten av sin siste vogn. Det symboliserer avslutningen på konkurransen, som i Tour de France-arrangørenes øyne var like viktig som fronten. I 1903 introduserte de derfor Lanterne Rouge for å hedre de siste i sammendraget som ikke brøt rittet.
Lanterne Rouge har imidlertid en mye større betydning, ettersom den gir de som ligger langt bak i feltet mot til å fullføre. Det er ingen hemmelighet at ikke alle fullfører rittet, spesielt ikke når de ikke har noen sjanse til å komme blant de første. Tross alt er alle disse rytterne profesjonelle, og hvis de føler ubehag og ikke har noen sjanse til å vinne, er det mye bedre å bryte rittet enn å risikere å gå glipp av resten av sesongen.
På den annen side var det bare i 2022 mer enn 41 ryttere som forlot rittet før de kom til Paris. Det er omtrent en fjerdedel av alle som startet, og det var ganske skuffende for tilskuerne. Derfor er Lanterne Rouge mye mer enn en symbolsk hederlig omtale. Det er et symbol på rytterens kjærlighet til rittet. Det er et tegn på mot til ikke å gi opp til tross for alt. Det er et symbol på mot, dedikasjon og utholdenhet. Og selv om det høres enkelt ut å få denne utmerkelsen, er det definitivt ikke det.
Hvordan få Lanterne Rouge
Å vinne Lanterne Rouge er nesten like vanskelig som å vinne hele Tour de France. Før 1980-tallet var det mange ryttere som begynte å misbruke denne hederlige utmerkelsen ved med vilje å havne bak og kjempe for å komme sist. Det beryktede Tour de France 1978 ble et vendepunkt for denne metaforiske prisen. Bernard Hinault vant touren og den siste etappen, en tempoetappe. Han fullførte det 48,8 km lange rittet på 1:08:53. På det tidspunktet var Gerhard Schonbacher og Philippe Tesniere de to siste rytterne, som begge ønsket ærestittelen.
Hvorfor det? Fordi det vekker oppmerksomhet. Det betyr flere sponsorer og bedre betaling. Schonbacher fullførte den samme distansen på 1:21:52. Tesniere gjorde det på 1:23:32. De var de tregeste av alle løperne og prøvde åpenbart å bli sist. Tesniere tok imidlertid ikke hensyn til tidsgrensen, ettersom han var mer enn 20 % langsommere enn Hinault, så han ble diskvalifisert.
Dette tvang arrangørene til å innføre en ny regel, som innebar at den siste rytteren på hver etappe mellom 14 og 20 skulle strykes. Til tross for dette fikk Schonbacher likevel hederstittelen igjen i 1980. I dag er det heldigvis sjelden noen som sikter seg inn på Lanterne Rouge med vilje. I dag symboliserer denne tittelen utholdenhet og en hederlig omtale for dem som ikke ga opp.
Lanterne Rouges helter
De fleste som fikk Lanterne Rouge, fortjente den virkelig. De forsøkte ikke å svindle systemet, og som oftest var de skadde ryttere som klarte å fullføre den vanskelige oppgaven til tross for smerte og lidelse. Reisen mot å bli Lanterne Rouge er fylt med mange utfordringer. Rytterne bakerst i feltet må ofte tåle brutale værforhold, tøffe stigninger og utmattelse. De utsettes for et enormt press for å holde seg innenfor rittets tidsfrister og unngå eliminering. Til tross for disse motgangene representerer Lanterne Rouge en triumf for motet fremfor resultatene.
For mange ryttere er det å fullføre Tour de France i seg selv en bragd. Lanterne Rouge er et symbol på utholdenhet og representerer de utallige treningstimene, oppofrelsene og den mentale og fysiske utholdenheten som kreves for å fullføre det krevende 21-etapper lange rittet. Den irske sprinteren Sam Bennett er et godt eksempel. Han krasjet og brakk en finger på åpningsetappen av Touren i 2016, men til tross for smertene holdt han ut, kjempet for å holde seg innenfor tidsgrensene og fullførte til slutt alle 21 etappene. Fire år senere vant irlenderen den grønne trøyen, noe som viser at Lanterne ikke bare er en hederlig utmerkelse, men en inspirasjon til å fortsette å streve.
I 2018 ble Lawson Craddock den første rytteren som hadde tittelen gjennom hele rittet. Etter en voldsom velt på åpningsetappen pådro han seg kuttskader i ansiktet og brudd i skulderbladet. Fast bestemt på å holde ut fortsatte Craddock ikke bare å sykle, men fullførte også etappen, og etterlot seg et uforglemmelig bilde av det blodige og grimaserende ansiktet sitt som raskt gikk viralt og fanget hjertene og oppmerksomheten til det globale sykkelmiljøet.
I et inspirerende eksempel på uselviskhet og medfølelse benyttet Craddock anledningen til å bruke sin Lanterne Rouge-status til en større sak. På sosiale medier kunngjorde han at han ville donere 100 dollar for hver etappe han fullførte til Greater Houston Cycling Association for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av Alkek Velodrome, som hadde fått store skader på grunn av orkanen Harvey. Det ble opprettet en egen GoFundMe-side for å gjøre det enda enklere for enkeltpersoner å bidra direkte til velodromens gjenoppbygging.
Etter hvert som Craddock holdt ut gjennom de tøffe etappene i løpet, fikk han stor oppmerksomhet og støtte for sin urokkelige besluttsomhet og sitt engasjement for den veldedige saken. Den uselviske handlingen hans fikk betydelig mediedekning, noe som satte søkelyset på innsamlingsarbeidet og inspirerte utallige enkeltpersoner til å bidra. Til slutt ble det samlet inn over 250 000 dollar til restaureringen av Alkek Velodrome.
Den røde lanternen er Tourens ånd
Mens den gule ledertrøyen fanger sykkelverdenens oppmerksomhet, står Lanterne Rouge som et symbol på urokkelig besluttsomhet og utholdenhet. Rytterne som omfavner denne rollen, får kanskje ikke den samme anerkjennelsen som vinnerne av rittet, men historiene deres er like inspirerende og verdt å feire. Lanterne Rouge minner oss om at suksess ikke alltid måles i pallplasseringer, men i den ukuelige viljen til å overvinne utfordringer, overvinne tilbakeslag og krysse mållinjen. Så selv om den gule trøyen har Tourens ære, har Lanterne Rouge definitivt Tourens ånd.
