Etter noen år tenkte vi at det var på tide å gjøre opp status og undersøke hvordan det har gått med disse løftene siden den første bølgen av entusiasme. I dag skal vi se nærmere på hvordan sykkelinfrastrukturen i Europa utvikler seg, undersøke effekten av de nasjonale planene for gjenoppretting og robusthet (NRRP) og se nærmere på hvordan landene oppfyller løftene sine.
Fra Belgias dristige investeringer til Slovakias innovative metoder – vi ser på suksessene, utfordringene og den pågående innsatsen som trengs for å gjøre sykkeldrømmene våre til konkret virkelighet over hele kontinentet.
Nasjonale gjenopprettings- og resiliensplaner og hvordan de har påvirket de europeiske landenes satsing på sykling
I 2021 gikk EUs medlemsstater sammen om å vedta sine nasjonale planer for gjenoppretting og robusthet (NRRP) som en del av den imponerende stimuleringspakken «NextGenerationEU» på 800 milliarder euro. Heldigvis for oss stoppet ikke disse planene bare ved økonomisk gjenoppretting – de anerkjente også syklingens økende betydning og gjorde betydelige investeringer for å forbedre sykkelinfrastrukturen.
Takket være den samordnede innsatsen til forkjempere som ECF og ECFs medlemmer fikk sykling en plass i rampelyset innenfor rammen av de nasjonale planene. Faktisk ble det i første omgang satt av anslagsvis 1,7 milliarder euro til sykkelprosjekter. Og det var bare begynnelsen. Nå som over 90 milliarder euro i tilskudd allerede er utbetalt til medlemsstatene under Recovery and Resilience Facility (rundt en fjerdedel av det maksimale tilskuddsbeløpet), er det på tide å se nærmere på fremdriften og fremheve hvordan noen av sykkelinitiativene som har fått støtte fra «NextGenerationEU», har utviklet seg.
Italia satser stort på sykling
Italia er blant dem som leder an i sykkelinvesteringene som foreslås i NRRP, med en total investering på 1,2 milliarder euro. I den visjonære planen ble det satt av 600 millioner euro til å bygge 1200 km turistsykkelstier og ca. 570 km sykkelinfrastruktur i byene innen 2026. Politikerne omgjorde også dette forslaget til en omfattende nasjonal sykkelplan, som siden har utviklet seg til konkrete tiltak. Med økonomiske bevilgninger til 45 byer med mer enn 50 000 innbyggere til urbane infrastrukturprosjekter og utpeking av langdistansesykkelruter som skal nyte godt av disse midlene – noen av dem krysser til og med de berømte EuroVelo-rutene som går på kryss og tvers av Italia – legger landet utvilsomt listen høyt.
Spania er fortsatt opptatt av å gjøre byene sine bedre for syklister.
Selv om forpliktelsene i den nasjonale sykkelplanen var mindre presise enn i Italia, sørget den spanske regjeringen for at engasjementet også var merkbart i planens implementeringsfase. For første gang ble det utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi, og det ble mobilisert 500 millioner euro fra Recovery and Resilience Facility.
Denne betydelige finansieringen banet vei for ca. 1 000 km sykkelstier og 4 100 sikre sykkelparkeringsanlegg. På toppen av det hele ble styrking av offentlige sykkeldelingssystemer i flere byer en realitet. Virkningen av disse investeringene kan vi se med egne øyne gjennom prosjekter som forbedret sykkelinfrastruktur i Pamplona, utvidelsen av det offentlige sykkeldelingssystemet i Palma de Mallorca og storbyområdet i Barcelona.
Romania ser ut til å bli en av de fremste sykkeldestinasjonene
På den andre siden av kontinentet fortjener Romania også å bli nevnt. Her har det rumenske sykkelforbundet, som er medlem av ECF, gjort en spennende utvikling når det gjelder sykkelinvesteringer. De har foreslått 120 millioner euro til sykkelinitiativer for å bygge over 3000 km med turistsykkelstier. Selv om gjennomføringen av denne planen fortsatt er i prosess, har regjeringen tatt konkrete skritt for å styrke denne forpliktelsen ved å publisere regler og finansieringsvilkår for etablering av disse rutene. Totalt spesifiserer finansieringsvilkårene nå et vektbeløp på 247,5 millioner euro – en betydelig økning fra fjorårets anslag. Forhåpentligvis vil denne økningen i investeringer være det som skal til for å gjøre Romania til et sykkelparadis.
Belgia satser på sykkelmotorveier og flere muligheter for sykkelparkering
Når det gjelder Belgia, har landet bevilget hele 400 millioner euro til forbedring av sykkelinfrastrukturen. Det er imidlertid viktig å merke seg at Belgia har en føderal struktur, noe som har ført til at investeringene er fordelt på ulike regioner.
I den flamske regionen er en betydelig del av midlene, 345 millioner euro, satt av til å renovere eksisterende sykkelinfrastruktur på 1350 km og bygge ytterligere 140 km med nye stier. Selv om denne investeringen er et skritt i riktig retning, gjenstår det å se hvor effektivt disse planene vil bli gjennomført. I hovedstadsregionen Brussel er det satt av 34 millioner euro til å opprette rundt 7000 sikre sykkelparkeringsplasser og bygge 22 km ny sykkelinfrastruktur. Det er oppmuntrende å se disse intensjonene, men gjennomføringen og effekten vil være nøkkelfaktorer for å evaluere suksessen. Regionen Vallonia har til hensikt å investere 14 millioner euro, først og fremst i sykkelmotorveier mellom Vallonsk-Brabant og Brussel.
Sykkelforkjempere i Slovakia får ting til å skje
Under NRPP-rammeverket har Slovakia også forpliktet seg til å investere over 100 millioner euro for å støtte sykling. Det er imidlertid verdt å merke seg at organisasjoner som det slovakiske ECF-medlemmet Cyklokoalícia måtte gjøre en ekstra innsats for å få inn sykkelvennlige tiltak. Et positivt resultat er imidlertid innføringen av en ny metode for vurdering av prosjektsøknader knyttet til sykkelinfrastruktur. Denne nye tilnærmingen har som mål å effektivisere ressurstildelingen, men er ennå ikke testet i praksis. Europakommisjonens positive evaluering av metoden i Slovakias første søknad om støtte er et lovende tegn, men det gjenstår å se om den er effektiv på lang sikt.
Det er en lovende vei å gå, men den vil kreve en kontinuerlig innsats fra fortalere!
Dette er selvfølgelig bare et utvalg av noen av de mest vellykkede prosjektene, og det gjennomføres også andre initiativer i og utenfor Europa. Alt dette er oppmuntrende, men selv om disse investeringene og planene er et tegn på fremgang, er det viktig å opprettholde et kritisk blikk og fortsette å legge press på myndighetene for å få dem til å prioritere og gjennomføre sykkelinfrastrukturprosjekter på en effektiv måte. Utviklingen mot en omfattende og bærekraftig sykkelinfrastruktur fortsetter, og det gjenstår fortsatt mye arbeid for å sikre at disse forpliktelsene fører til konkrete forbedringer for syklister og lokalsamfunn som helhet.
