Hvordan sykkel kan hjelpe barn med autisme

Av Siegfried Mortkowitz

Ifølge Verdens helseorganisasjon er cirka 1 av 160 barn over hele verden rammet av autisme spektrumforstyrrelse (ASD). Uavhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen, kan et barn som lider av autisme være utsatt for en rekke fysiske utfordringer. Dette inkludert problemer med balanse og kroppsbevissthet. I tillegg til sosiale og kognitive problemer, som for eksempel vanskeligheter med oppmerksomhet og konsentrasjon.

Behandling for barn med disse funksjonshemningene inkluderer vanligvis terapi. Behandlingen har som mål å forbedre ferdighetene for mer selvstendighet, og for å kunne delta i aktiviteter som tas for gitt av mennesker uten autisme. Hovedfokuset for denne type behandling er å lære å leke, lære forskjellige læringsstrategier og ta vare på seg selv. Sykkel har i økende grad blitt benyttet for å hjelpe barn med autisme. På grunn av utfordringer med balanse og koordinasjon, lærer mange barn med ASD aldri å sykle. En studie utført i 2015 viste imidlertid at barn med autisme var i stand til å forbedre sin fysiske stabilitet betydelig etter fem uker med vanlig trening på en balanse sykkel (uten pedaler) 

© Profimedia, Stock Budget

Studien involverte åtte barn med autisme mellom 6 og 10 år uten tidligere sykkelerfaring. De møttes tre dager i uken i en time, og syklet i gjennomsnitt i ca. 15 minutter hver gang. Tiden de syklet ble justert i forhold til hvor lenge de orket å holde på. Under studien ble barna regelmessig undersøkt for å analysere endringer i deres fysiske evner. De fysiske evnene som ble sjekket var statisk balanse med åpne øyne, stående på en ustabil overflate med åpne øyne og stabilitet i de fire kroppsplanene (foran, bak, venstre, høyre).

Ifølge Dr. Andrew Shim, leder av Briar Cliff Universitys Kinesiology and Human Performance Department, ble «stabilitetspoengene i alle kroppsplanene betydelig forbedret i løpet av studiet.» Shim forteller at balansesykkelen kan hjelpe barn med spesielle behov med å føle større trygghet i overgang til en vanlig sykkel med pedaler.

I tillegg til å forbedre fysiske egenskaper, kan også sykling være med på å forbedre andre autisme symptomer. Amy Heuston, en spesialundervisningslærer ved Central High School i Rapid City, South Dakota begynte å bruke balansesykler i læringsprogrammet sitt. Hun fant ut at sykling også bidro til å forbedre taleevnen, atferd og sosial interaksjon til barna med autisme.

Buddy Bike er en annen form for sykling som brukes i USA for å gjøre det mulig for autistiske barn å lære å sykle. Detet er en tandemsykkel konstruert slik at barnet sitter foran en voksen. Sykling på denne måten reduserer antall ferdigheter og tiltak som er nødvendige for å kunne sykle. Barnet har egnet styre for å føle at de styrer, uten å faktisk ha kontroll over sykkelen. I tillegg til å ha eget styre kan de bidra til å tråkke. Ifølge autismeorganisasjonen Generation Rescue forbedret aktiviteten sensoriske egenskaper og motoriske ferdigheter. Økt styrke på svake muskelgrupper og positiv effekt på balansen var noen av forbedringene som ble målt. Denne typen aktivitet forbedret også barnets selvtillit, fordi de oppnådde mestring i en oppgave de tidligere ikke hadde vært i stand til å gjøre.

Hugbike lar de voksne sitte bak, samtidig som de styrer. © Profimedia, Ferrari

Patrick McCallister ble diagnostisert med Aspergers syndrom i 1993. Han sier i en blogg at autisme og sykling «går hånd i hånd». «Vi autister elsker rotasjoner og ting som spinner.» skriver han. «Vi elsker rytmiske aktiviteter og kan gjøre dem i flere timer. Når jeg sykler, er jeg i en autistisk drømverden. Forhjulets rotasjon er beroligende. Jeg beveger meg i den samme bevegelse i flere timer og frigjør mye stress. «